Vita Nova

DTK prosjektgalleri - utstilling 2026

Skulpturene vokser frem av tekstilrester, papir, plastikk, naturmaterialer og materialer som ellers ville blitt kastet. Jeg arbeider med tekstiler som allerede har levd et liv, og lar dem gjennomgå en fargeprosess med plantematerialer. Naturen setter sine egne spor, og hvert materiale får utvikle sitt eget uttrykk.

I Vita Nova arbeider jeg i skjæringspunktet mellom kropp, natur og forbruk. Jeg er opptatt av det vi etterlater oss – både som mennesker og som samfunn – og av hvordan materialer kan bære med seg spor, minner og historier. Det som har vært brukt, slitt eller forkastet, får hos meg et nytt liv.

Skulpturene mine kretser rundt temaer som gjenfødelse, kroppens nærvær og fravær, sårbarhet, miljøkrise og vårt forhold til tingene vi omgir oss med. Jeg ønsker ikke å skjule materialenes tidligere liv. Slitasje, strukturer, farger og spor etter naturens prosesser blir en viktig del av hvert verk der hvor de skinner igjennom i skullpturen.

Vita Nova betyr «nytt liv», og nettopp dette står sentralt i arbeidet mitt. Jeg undersøker hvordan noe som allerede har vært, kan forvandles og oppstå på nytt – ikke som noe perfekt, men som noe med spor etter det som har vært.

I Vita Nova ønsker jeg å skape et rom for stillhet og nærhet. Et sted hvor du kan komme tett på materialene, formene og historiene de bærer. Et personlig univers der det brukte, uperfekte og sårbare kan bli til noe nytt, vakkert og uventet.

Galleri over alle skulpturene finner du her:

Vita Nova galleri

Materialer, kropp og nærvær

Tekstilene gir skulpturene volum, mykhet og en nesten hudlignende overflate, mens materialene jeg bruker, fungerer som konkrete spor etter levd liv. Jeg er opptatt av materialenes iboende historier – det intime og personlige, men også det vi deler som mennesker og samfunn. Ved å sette disse materialene inn i en ny sammenheng ønsker jeg å utfordre skillet mellom det rene og det urene, det private og det offentlige.

Overflatene veksler mellom glatte og stramme partier og ru, frynsete områder der tråder, hår og fibre stikker frem. Formene kan gi assosiasjoner til fragmenterte kropper og organer, men også til hverdagslige gjenstander som er blitt fordreid og abstrahert.

Jeg arbeider med farger som spenner fra dempede jordtoner og utvaskede tekstiler til mer intense innslag av rødt, blått og syntetiske nyanser. Fargene oppstår både gjennom plantenes egne avtrykk og fra det menneskelige avfallet jeg benytter.

Jeg ønsker at skulpturene skal bevege seg mellom det gjenkjennelige og det fremmede. De kan først oppleves som vakre eller taktile, men samtidig romme noe som skaper uro eller ubehag. Denne spenningen er viktig for meg – møtet mellom estetisk tiltrekning og en mer kroppslig, nesten fysisk reaksjon.

Bruken av menneskelig avfall åpner for etiske og eksistensielle spørsmål: Hva skjer når det vi vanligvis kaster, løftes inn i et kunstnerisk rom og gis varighet og verdi? Skulpturene peker på hvordan kroppen vår er både ressurs og restprodukt, og inviterer til refleksjon rundt samtykke, intimitet og respekt for de kroppene som har avlevert materialet. Samtidig er verkene dypt kroppslige – de kan oppleves som nærgående, nesten for nære – og nettopp denne nærheten gjør at vi blir mer bevisste på vår egen tilstedeværelse i rommet.

Valget av avfall og brukte tekstiler er også et bevisst bærekraftsgrep. I stedet for nye, industrielle materialer tar skulpturene utgangspunkt i det som allerede finnes, det som ellers ville blitt kastet. Slik kobles personlig biografi til større miljøspørsmål: Hvordan forholder vi oss til sporene vi etterlater oss, både som enkeltmennesker og som samfunn? I utstillingsrommet forsterkes dette gjennom helfigurskulpturer og installasjoner som omgir betrakteren, og gjennom nærbilder av detaljer som avslører hver tråd, hver hårstrå og hver ujevnhet i overflaten.

Min arbeids prosess

Mine arbeider springer ut av en nysgjerrighet på hva vi kaster fra oss, og hvordan tekstil og menneskelig avfall kan få nytt liv som bærere av minner, spor og historier. Ideene oppstår ofte i møte med hverdagslige rester – en slitt skjorte, støv i hjørner , tomme emballasjer, bygnignsavfall – som samles, sorteres og studeres før de gradvis formes til skulpturelle skisser og modeller. Fra første tanke til ferdig verk går prosessen gjennom langsom eksperimentering med materialenes grenser, lag på lag med håndarbeid, og en kontinuerlig dialog mellom kropp, rom og materiale.

Farging med plantematerialer

Jeg farger tekstil og papir med plantematerialer og lar naturen være en aktiv del av den kunstneriske prosessen. Jeg bruker blant annet blader, blomster, bark og andre plantedeler som avgir farge og avtrykk. Gjennom ulike fargeteknikker overføres plantenes pigmenter og former til materialene, og hvert avtrykk blir forskjellig.

Jeg liker at prosessen ikke kan kontrolleres fullt ut. Temperatur, fuktighet, plantematerialets tilstand og selve tekstilen eller papiret påvirker resultatet. Fargene kan bli dempede og jordnære, men også overraskende intense. Noen ganger oppstår tydelige former og strukturer, andre ganger bare svake spor og skiftninger.

For meg handler denne prosessen om et møte mellom natur og menneskelig bearbeiding. Jeg tilfører ikke bare farge, men lar materialene være med på å bestemme hvordan verket utvikler seg. Sporene etter bladene og plantene blir en del av materialets historie – et øyeblikk fra naturen som er blitt bevart, forandret og gitt et nytt liv.

Jeg arbeider også med papir som farges og bearbeides på samme måte. Papiret kan inngå direkte i verkene eller videre bearbeides gjennom blant annet tegning, trykk og collage. På den måten oppstår en dialog mellom det organiske, det håndlagde og det bearbeidede.